-
1 rough
1. adjective1) (not smooth: Her skin felt rough.) ru, knudret, ujevn2) (uneven: a rough path.) ujevn, humpet3) (harsh; unpleasant: a rough voice; She's had a rough time since her husband died.) hard, barsk4) (noisy and violent: rough behaviour.) grov, voldelig5) (stormy: The sea was rough; rough weather.) stormfull, grov6) (not complete or exact; approximate: a rough drawing; a rough idea/estimate.) røff, grov2. noun1) (a violent bully: a gang of roughs.) bølle, ramp2) (uneven or uncultivated ground on a golf course: I lost my ball in the rough.) utenfor fairwayen, rough•- roughly- roughness
- roughage
- roughen
- rough diamond
- rough-and-ready
- rough-and-tumble
- rough it
- rough outbarsk--------grov--------grovkornet--------ru--------råIsubst. \/rʌf\/1) ( spesielt britisk) pøbel, ramp, bølle2) kladd, utkast, skisse3) (golf, bare i entall) rough4) uslipt diamant, edelstein5) vanskelighet, ubehag6) ( på hestesko) broddin (the) rough i stikkordsform cirka, anslagsvis i grove trekk, i det store og hele ( om edelstein) ubehandlettake the rough with the smooth ta det onde med det godethe rough side of one's tongue i glatte lagthrough rough and smooth i vått og tørt, i medgang og motgang, i gode og onde dagerIIverb \/rʌf\/1) grovhugge, blokke ut2) skarpsko (en hest)3) ri inn (en hest)4) (amer., sport) rufferough in\/out skissere, gjøre et utkast tilrough it ( hverdagslig) leve primitivt, slite hardtrough someone up the wrong way irritere noen, ta noen på feil måterough up banke noen opp, mishandle frese opp, gjøre ujevn, rufse tilIIIadj. \/rʌf\/1) ( om overflate) ubehandlet, rå, grov, ru, ujevn2) ( om dyr) raggete, lurvete, bustete3) (nedsettende, om mennesker) grov, røff, rå, ubehøvlet, upolert4) vanskelig, krevende, ubehagelig5) røff, rå, primitiv, voldelig, voldsom6) (hverdagslig, britisk) urettferdig, urimelig7) (om vær\/vind) surt, stormfull(t)8) ( om terreng) kupert, ulendt, krevende• they tried to find the burying ground, but the country was so rough they had to give it upde prøvde å finne gravplassen, men terrenget var så ulendt at de måtte gi opp9) ( hverdagslig) uvel, dårlig, deprimert10) kortfattet, summarisk12) omtrentlig, grovat a rough estimate se ➢ estimate, 1be rough on someone være urimelig mot noengo through a rough school se ➢ school, 1in rough outlines i grove trekkrough justice se ➢ justiceIVadv. \/rʌf\/1) grovt2) rått, voldsomt3) hardt, hensynsløst, urettferdigcut up rough begynne å bråke, begynne å yppelive rough leve primitivtplay rough bryte reglene, sette hardt mot hardtsleep rough være uteligger, sove på gaten, sove under åpen himmeltreat somebody rough behandle noen dårlig\/urimelig -
2 rough-and-tumble
noun (friendly fighting between children etc.) basing, knuffingIsubst. \/ˌrʌfnˈtʌmbl\/ ( hverdagslig)1) basketak, håndgemeng, slagsmål2) harde takIIadj. \/ˌrʌfnˈtʌmbl\/1) vill, turbulent, uordnet, rotete2) stridt, vanskelig, hardt3) provisorisklead a rough-and-tumble life føre en omflakkende tilværelse -
3 rough it
(to live for a period of time without the comforts or conveniences of modern life: They roughed it in the jungles for two months.) leve primitivt -
4 at the hands of
(from, or by the action of: He received very rough treatment at the hands of the terrorists.) fra, av, i hendene på -
5 diamond
1) (a very hard, colourless precious stone: Her brooch had three diamonds in it; ( also adjective) a diamond ring.) diamant2) (a piece of diamond (often artificial) used as a tip on eg a record-player stylus.) diamantstift/-bor3) (a kind of four-sided figure or shape; ♦: There was a pattern of red and yellow diamonds on the floor.) rute(mønster)4) (one of the playing-cards of the suit diamonds, which have red symbols of this shape on them.) ruterkort•- diamondsdiamantIsubst. \/ˈdaɪəmənd\/1) ( mineralogi) diamant2) diamantverktøy (verktøy med liten diamant til å skjære glass)3) rombe, rombeformet gjenstand4) (kortspill, også diamonds) ruterkort, ruter5) ( typografi) diamant, 4 punkts skrift6) (softball, baseball) bane, indre spillebane, diamondcut diamond slipt diamantdiamond cut diamond hauk over hauk, hardt mot hardtdiamond in the rough (amer.) uslipt diamant ( overført) udannet og barsk, men godhjertet person, uslipt diamanta diamond rule en gyllen regelrough diamond uslipt diamant ( overført) udannet og barsk, men godhjertet person, uslipt diamantIIadj. \/ˈdaɪəmənd\/1) diamant-2) diamantaktig, diamantformet, diamantlignende -
6 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
7 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
8 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
9 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke -
10 toss
tos 1. verb1) (to throw into or through the air: She tossed the ball up into the air.) kaste, hive, slenge2) ((often with about) to throw oneself restlessly from side to side: She tossed about all night, unable to sleep.) kaste seg fram og tilbake3) ((of a ship) to be thrown about: The boat tossed wildly in the rough sea.) bli slengt hit og dit4) (to throw (a coin) into the air and decide a matter according to (a correct guess about) which side falls uppermost: They tossed a coin to decide which of them should go first.) kaste krone og mynt2. noun(an act of tossing.) kast- toss up- win/lose the tosskastIsubst. \/tɒs\/1) kast, støt, sleng2) ( om båt) rulling3) kasting av mynt og krone, loddtrekning (ved å kast mynt og krone)argue the toss ( hverdagslig) krangle om en beslutning som allerede er tatt, diskutere i det uendelige, fortsette å argumenteredecide something by toss avgjøre noe ved å kaste mynt og kronenot give\/care a toss ( hverdagslig) gi blaffen, ikke bry segtake a toss ( om rytter) bli kastet av (hesten), falle av (hesten) ( gammeldags) lide nederlag ( gammeldags) ha uflaksIIverb \/tɒs\/1) kaste, hive, slenge, støte2) kaste hit og dit, slenge hit og dit, tumle (omkring) med3) vende4) ( om fartøy e.l.) rulle, gynge, kastes, slynges (hit og dit)5) ( matlaging) vende, riste, blande6) gi et kast med, kaste med, kaste på7) ( i tyrefekting) stange og kaste opp i luften8) kaste mynt og krone (med), knipse9) diskutere frem og tilbake, gjennomdrøfte12) (amer., hverdagslig) ordne, fikse, arrangere, holde, stable på beinatoss about kaste seg frem og tilbaketoss (up) a coin kaste mynt og kronetoss and turn vri og vende på segtossed salad salatblanding med dressingtoss for something kaste mynt og krone om noetoss off kaste bort, slenge bort ignorere, forkaste kaste i seg, hive i seg, tømme i ett drag, helle i segriste ut av ermet slynge ut av seg bli\/gjøre seg ferdig med i en fart klare så lett som ingenting rable ned( vulgært) runke, onaneretoss one's cookies (amer., hverdagslig) kaste opp, spytoss someone for something kaste mynt og krone med noen om noetoss up kaste opp, slenge opp trylle frem (et måltid e.l.) ( hverdagslig) kaste opp, spy -
11 Plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeKarlsvognen -
12 plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeIsubst. \/plaʊ\/ eller plow1) plog2) pløyd mark3) (tømrerfag, også plough plane) nothøvel4) ( bokbinding) bokbinderhøvel5) (slang, universitet) strykPlough Monday forklaring: mandagen etter trettendedag julput one's hand to the plough (overført, bibelsk, Luk 6,62) legge hånden på plogen, gå i gang med en oppgaveIIverb \/plaʊ\/ eller plow1) pløye, note (tømrerfag), fure, lage furer2) la seg pløye3) ( slang) stryke (til eksamen)be ploughed ( slang) strykeplough a lonely furrow (britisk, litterært) arbeide alene, gå sin egen veiplough back ( om gress e.l.) pløye ned i jorden for å gjøre den mer næringsrik (handel, om fortjeneste) føre tilbake til firmaet, reinvestere i firmaetplough one's way bane seg vei, pløye seg frem, brøyte seg fremplough the sand slite forgjevesplough through ( overført) pløye (seg) gjennom -
13 jog
‹oɡpast tense, past participle - jogged; verb1) (to push, shake or knock gently: He jogged my arm and I spilt my coffee; I have forgotten, but something may jog my memory later on.) dytte, skubbe2) (to travel slowly: The cart jogged along the rough track.) humpe, lunte, traske3) (to run at a gentle pace, especially for the sake of exercise: She jogs / goes jogging round the park for half an hour every morning.) jogge•joggeIsubst. \/dʒɒɡ\/1) jogging, joggetur2) ( om hest) luntetrav3) ( også overført) skubb, støt, puff4) (amer.) utspring, tagg, kant, sving (på vei e.l.)IIverb \/dʒɒɡ\/1) jogge2) ( om hest) luntetrave3) traske, humpe4) dytte, dulte, skubbe5) ( overført) sette fart på, få liv i• couldn't you jog him a little?jog along\/on trave i vei, fortsette som førjog somebody's memory minne noen (om noe), friske opp noens hukommelse -
14 splinter
noun (a small sharp broken piece of wood etc: The rough plank gave her a splinter in her finger.) flisflis--------splint--------splintreIsubst. \/ˈsplɪntə\/1) flis, spon, splint2) ( militærvesen) splintsplinters of bone bensplintersplinters of glass glassbrott, glasskårIIverb \/ˈsplɪntə\/1) splintre, flise opp2) splintres, flise seg opp3) ( om brudd) spjelkesplinter off flise seg splitte, splittes -
15 draft
1. noun1) (a rough sketch or outline of something, especially written: a rough draft of my speech.) utkast, skisse, konsept2) (a group (of soldiers etc) taken from a larger group.) mindre, utskilt militærstyrke med spesialoppdrag3) (an order (to a bank etc) for the payment of money: a draft for $80.) bankanvisning, veksel, tratte4) ((American) conscription: He emigrated to avoid the draft.) innkalling (til militærtjeneste)2. verb1) (to make in the form of a rough plan: Could you draft a report on this?) kladde; lage et utkast til2) ((American) to conscript into the army etc: He was drafted into the Navy.) innkalle (til militærtjeneste)•- draft dodger
- draft evasion
- draftsmanutkastIsubst. \/drɑːft\/1) ( spesielt militærvesen) detasjement, forklaring: avdeling sendt ut fra hovedstyrken for å utføre et bestemt oppdrag2) (amer. militærvesen) innkalling (til militærtjeneste)3) (amer. militærvesen) innkalte mannskaper4) ( sport) draft (utvelgelse blant en gruppe amatører til profesjonelt spill)5) plan, utkast, konsept, forslag, skisse, kladd6) ( handel) tratte, veksel, anvisning, sjekk7) ( handel) godvekt (godtgjørelse for svinn)dodge the draft unndra seg militærtjeneste(n)fair draft renskrevet konseptmake a draft on trekke veksler påIIverb \/drɑːft\/ eller draught1) detasjere (utskille en mindre troppestyrke fra hovedstyrken som skal utføre et bestemt oppdrag), utkommandere2) lage utkast til, formulere, kladde, skrive kladd til, skissere, utarbeidedraft off (amer.) innkalle (til militærtjeneste) -
16 estimate
1. 'estimeit verb1) (to judge size, amount, value etc, especially roughly or without measuring: He estimated that the journey would take two hours.) beregne, anslå, kalkulere2) (to form an idea or judgement of how good etc something is: I estimated my chances of escape as very good.) vurdere, bedømme2. -mət noun(a calculation (eg of the probable cost etc of something): He gave us an estimate of the cost of repairing the stonework; a rough estimate.) beregning, (kostnads)overslag, kalkyletaksere--------vurderingIsubst. \/ˈestɪmət\/, \/ˈestɪmeɪt\/1) verdsetting, vurdering, kalkyle, overslag2) anbud3) ( parlamentarisk) budsjettforslag4) omdømme, oppfatning, meningat a rough estimate anslagsvis, cirkaestimate of mening om, oppfatning omestimate of costs kostnadsberegning, kostnadsoverslagIIverb \/ˈestɪmeɪt\/1) vurdere, beregne, anslå, verdsette• the cost will be an estimated £2 million2) bedømme, gjetteestimate at verdsette til, beregne til• the amount was estimated at £1000estimate for regne på, kalkulere kostnadene for, gjøre et kostnadsoverslag -
17 live
I 1. liv verb1) (to have life; to be alive: This poison is dangerous to everything that lives.) leve2) (to survive: The doctors say he is very ill, but they think he will live; It was difficult to believe that she had lived through such an experience.) overleve3) (to have one's home or dwelling (in a particular place): She lives next to the church; They went to live in Bristol / in a huge house.) bo4) (to pass (one's life): He lived a life of luxury; She lives in fear of being attacked.) leve5) ((with by) to make enough money etc to feed and house oneself: He lives by fishing.) leve av•- - lived- living 2. noun(the money etc needed to feed and house oneself and keep oneself alive: He earns his living driving a taxi; She makes a good living as an author.) levebrød- live-in
- live and let live
- live down
- live in
- out
- live on
- live up to
- within living memory
- in living memory II 1. adjective1) (having life; not dead: a live mouse.) levende2) ((of a radio or television broadcast etc) heard or seen as the event takes place; not recorded: I watched a live performance of my favourite opera on television; Was the performance live or recorded?) direkte (sending), live3) (full of energy, and capable of becoming active: a live bomb) ladd, skarp4) (burning: a live coal.) glødende2. adverb((of a radio or television broadcast etc) as the event takes place: The competition will be broadcast live.) direkte (overført)- lively- liveliness
- livestock
- live wirebo--------leve--------levende--------spenstigIverb \/lɪv\/1) leve, være i live2) overleve, leve viderehan overlever ikke \/ han står det ikke over \/ han klarer seg ikke3) bo, være bosatt, oppholde seg4) (sjøfart, gammeldags) holde seg flytende5) leve, leve i takt med, leve opp tilgjenoppleve ens ungdom \/ leve sine ungdomsdager om igjen6) (hverdagslig, om objekt) forklaring: befinne seg på et bestemt sted• where does your tea live?as I live and breathe minsanten (brukes for å uttrykke overraskelse over å ha støtt på noen eller noe)he who lives will see den som lever, får sehow ya living? (amer., slang) åssen går det?know how to live kunne kunsten å leve, være en livskunstnerlive a bachelor leve ugift, leve som ungkarlive a lie leve på en løgnlive and breathe something leve og ånde for noelive and let live leve og la leve (være tolerant)live by leve av, leve pålive close knapt unne seg matenlive down få folk til å glemmehan fikk aldri folk til å glemme skandalen komme over, overvinnelive fast føre et utsvevende liv føre et hektisk livlive for leve for, ha som det viktigste i sitt livlive in bo på arbeidsplassen, ha kost og losjilive in hope leve i håpetlive it up ( hverdagslig) leve livet, leve herrens glade dagerleve av jorden \/ livnære seg av jorden• live on £20,000 a yearlive off\/on the fat of the land ha alt, ha det beste av altlive on leve videre, overleve, levelive on borrowed time leve på lånt tidlive out ( spesielt om tjenestefolk) bo utenfor arbeidsplassenlive out of a suitcase bo i koffert, stadig være på reisefotlive out the storm ri stormen avlive over\/beyond one's income se ➢ incomelive rough sove ute, være uteliggerlive something out leve ut noeleve resten av sitt livlive the part leve seg inn i rollenlive through oppleveoverleve, klare seglive to a great age eller live to be old bli gammel, nå en høy alderlive together ( hverdagslig) leve sammen, bo sammen, være samboerelive to know få erfarelive to regret komme til å angre pålive to see få oppleveom vi får oppleve det \/ om vi lever så lengelive to tell the tale overleve noe og kunne fortelle om det etterpålive up to leve til, leve opp tiloppfylle, innfri (løfte) leve opp til, svare tilleve etterlive well leve godt, ha det bra leve et rettskaffent livlive with leve sammen med, bo sammen med leve med, tolerere, finne seg ilive\/keep within one's income se ➢ incomelong live...! lenge leve...!too good to live for god for denne verdenwe live and learn man lærer så lenge man leverIIadj. \/laɪv\/1) levende2) ekte, virkelig, riktigen ekte innbruddstyv \/ en lys levende innbruddstyv3) levende, livlig, foretaksom, energisk, våken4) (radio, TV) direkte-, direktesendt, live5) ( elektrisitet) spenningsførende, strømførende6) ueksplodert, ladet, skarp7) glødende, brennende8) roterende, bevegelig, driv-9) ubrukt10) aktuell11) fast, hardlive broadcast direktesendinglive parking (amer.) parkering med føreren igjen i kjøretøyetlive show ( samleie på scenen i pornoklubbforestilling) liveshowlive weight levende vektIIIadv. \/laɪv\/(radio, TV) direkte -
18 outline
1. noun1) (the line forming, or showing, the outer edge of something: He drew the outline of the face first, then added the features.) omriss2) (a short description of the main details of a plan etc: Don't tell me the whole story, just give me an outline.) disposisjon, skisse, resymé2. verb(to draw or give the outline of.) tegne i omriss, skissereomriss--------utkastIsubst. \/ˈaʊtlaɪn\/1) omriss, kontur, ytterlinje2) konturtegning3) grunnriss, skisse(ring), utkast4) oversikt, sammenfatning, sammendrag, disposisjon5) grunntrekk, hovedtrekk6) ( typografi) konturskriftdraw in outline lage et omriss, tegne konturene avin broad\/general outline eller in rough outlines i grove trekk, i store trekkindefinite outline vag kontur, ubestemmelig konturin outline i korte trekkoutline for utkast tiloutline of sammendrag av kontur(ene) av, omriss avoutlines hovedtrekk, generelle prinsipperIIverb \/ˈaʊtlaɪn\/1) tegne konturene av, tegne i omriss2) ( overført) skissere, presentere hovedtrekkene i (noe), skildre i store trekk3) ( overført) oppsummere, gi et sammendragbe outlined avtegne seg, være avtegnetbe outlined against avtegne seg (i omriss) mot -
19 justice
1) (fairness or rightness in the treatment of other people: Everyone has a right to justice; I don't deserve to be punished - where's your sense of justice?) rettferd(ighet)2) (the law or the administration of it: Their dispute had to be settled in a court of justice.) domstol, retten3) (a judge.) dommer•- do
- in justice torettsubst. \/ˈdʒʌstɪs\/1) rettferdighet, rett2) berettigelse, riktighet, rimelighet3) dommer (spesielt i et lands høyesterett)administer justice holde rettbring someone to justice arrestere og stille noen for rettendispense justice holde rettdo\/render justice to somebody være rettferdig mot noendo justice to something vise at man setter pris på noeyte noe rettferdighetdo oneself justice gjøre sitt beste, vise hva man kanin justice i rettferdighetens navn, med grunnin justice to for å være rettferdig motthe justice of det riktige iMr. Justice... (britisk, i tittel) dommer... (i High Court of Justice)• Mr. Justice Smithrough justice forklaring: overfladisk og\/eller unøyaktig behandling i rettssystemet( overført) harde bud, høste det man sår -
20 guess
ɡes 1. verb1) (to say what is likely to be the case: I'm trying to guess the height of this building; If you don't know the answer, just guess.) gjette (seg til), anta2) ((especially American) to suppose: I guess I'll have to leave now.) gå ut fra, anta2. noun(an opinion, answer etc got by guessing: My guess is that he's not coming.) antakelse, formodning- anybody's guessspekulasjonIsubst. \/ɡes\/1) gjetning, antakelse2) teorianybody's guess eller anyone's guess umulig å si, (bare) gudene vetja, si deta random guess ( overført) et skudd i blindeat a (rough) guess eller by (way of) a guess anslagsvis, skjønnsmessig, etter skjønngive\/have\/make a guess gjette på noe, gjetteone man's guess is as good as another's ingen kan vite det med sikkerhet, det blir ren gjetningrough guess ren gjetningyour guess is as good as mine jeg har ikke peiling, jeg vet ikke noe mer om dette enn degIIverb \/ɡes\/1) gjette, tippe2) tro, anta, regne medguess at something gjette på noeguess what vet du hva, har du hørt at, hør herkeep somebody guessing holde noen på pinebenken
См. также в других словарях:
The Rough Kutz — ist eine englische Ska Band aus Stoke on Trent. Inhaltsverzeichnis 1 Bandgeschichte 2 Bandmitglieder 3 Diskographie 3.1 Alben … Deutsch Wikipedia
The Diamonds in the Rough — Stable Former member(s) Simon Diamond Trytan Elix Skipper David Young Debut June 19, 2005[1] … Wikipedia
The Rough Wooing — was a term coined by Sir Walter Scott and H. E. Marshall to describe the Anglo Scottish war pursued intermittently from 1544 to 1551. It followed from the failure of the Scots to honour the terms of the 1543 Treaty of Greenwich, by which the… … Wikipedia
The Rough Riders (TV series) — The Rough Riders was a western television series which was set in the West just after the American Civil War, appearing on ABC for the 1958 1959 television season. It was produced by Ziv Television, the company responsible for such hit shows as… … Wikipedia
The Rough Bounds — (in Gaelic, Na Garbh Chriochan), in the Scottish Highlands, is the area of West Inverness shire between Loch Hourn and Loch Shiel, consisting of the districts of Knoydart, North Morar, Arisaig and Moidart. The area is famous for its wildness and… … Wikipedia
(the) Rough Riders — the Rough Riders [the Rough Riders] noun [pl] the popular name for the First Regiment of US Cavalry Volunteers in the ↑Spanish American War. They included many ↑cowboys and were led by Colon … Useful english dictionary
(the) rough and tumble of something — the rough and tumble of (something) the part of an activity that involves fighting or competing. He enjoys the rough and tumble of politics … New idioms dictionary
(the) rough and tumble of — the rough and tumble of (something) the part of an activity that involves fighting or competing. He enjoys the rough and tumble of politics … New idioms dictionary
the rough and tumble — refers to areas of life like business, sports, politics, etc, where competition is hard and people will take any advantage that they can … The small dictionary of idiomes
the rough edge of one's tongue — the rough edge (or side) of one s tongue a scolding you two stop quarreling or you ll get the rough edge of my tongue … Useful english dictionary
the rough edge (or side) of one's tongue — a scolding. → rough … English new terms dictionary